Diktet «Lykke» er skrevet av Inger Hagerup og ble utgitt i tekstsamlingen «Videre». Hagerup er kjent somilyriker og har gitt flere diktsamlinger, men debuterteinettopp med diktsamlinen «Videre». Diktsamlingen ble gitt ut i Stocholm i 1945 og har fått god kritikk
Dikte handler om en type lykke som finnes i barndommen eller som ung. Lykken kan finnes overalt, selv i den minste ting som for eksempel i å «gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær». Det er mange som ikke vet når man er lykkelig, men Hagerup har gjort en fremragende jobb med å vekke de gamle og positive minnene fra barndommen.
Slik som diktet påpeker så er temaet i diktet lykke. Dette er et veldig typisk dikt av Hagerup som gir ettiinntrykk av at selvei«stemmen»ii diktet er Inger Hagerup. Det er hun som forteller omilykken og i hva slagsiformeriden kanioppstå.iDiktet for for folk til å tenke påilykkenihan eller hunioppleverienten nå eller for en tiditilbake.
Diktet har etomønsterimedisju verslinjer i enistrofe. I siste strofeier det bare et verslinje og dermed blir mønstre brutt. På den måten kan diktet kalles etistrofisk dikt, men den siste verslinjen forandrer den heller til etiavsnittsdikt.
Inger Hagerup har bruktilinjedeling som et virkemiddel for å skape pauser. Hagerup bruker linjedeling som et virkemiddel for å skape pauser ved de ønskede stedene. Dette skaper spenningiogiforventingeritilihvaisom kommeritiliåiskje. Forfatteren bruker korte og ufullstendige setninger som gjør diktet mer forståelig og presis. Hun bruker tegnsetting for å fåiekstra pauser ogillinjedeling. Diktet «Lykke» har ikke et spesielt rimmønster eller rytme, men det dukker opp i enkelte steder i diktet. Pausene er antageligvis for å få diktet inn i en form for takt og tempo, men det blir ikkeitvunget inn noeifastitempo.
Diktet starter med et retorisk spørsmål: «hva lykke er?» Inger Hagerup stiller forhåpentligvis leserne et spørsmål som han eller hun ikke skal svare på. Spørsmålet skal sette tankegangen i gang fordi lykke er forskjellig fra person til en annen. Etter det beveger vi oss inn i et bilde av hva lykke er og skaper en harmonisk stemning.
Diktet «Lykke» er sentrallyrisk. Det blir fortalt om å være et menneske og beskriver en del av livet på en indirekte måte. Hagerup bruker usikkerheten ved eventuelt forelskning. Liker han deg, eller liker han deg ikke. Det er noe alle mennersker opplever på et eller annet tidspunkt. Meningen med dikte er at man ikke skal tolke alt helt bokstavelig. Forfatteren vekker bare frem en steming og tidspunkt som beskriver lykken vår.
Diktet beveger seg i to retninger. Både fortid og framtid. Barndommen opplever vi bare en gang, og det er derfor viktig å leve det lykkelig. Vi bør ikke bekymre altfor mye for en prøve eller et møte, men tenke heller positivt på hva framtiden har å by på. Som ung har du mye tid til overs og du kan ta hver dag som den kommer. Vi kommer til å dø en dag så det er viktig å nyte livet fra første stund. Denne måten å være uviten på ligger den spesielle måten for lykke.
Jeg opplever diktet «Lykke» som en definisjon på hva lykke er i barndommen. Kanskje du ikke var klar over det, men diktet bringer deg til tiden uten like mye ansvar. Diktet vekker mange minner som mange sikkert kjenner seg igjen. Jeg opplever dette diktet som et fabelaktig dikt. Dikte treffer meg rett i hjerte og vekker gode minner fra bardommen.
